Fargespill 15 år!

Om numrene:

  1. Jawanas dans
  2. Vetti Kattu
  3. Indonesisk dans / Kling Klang
  4. Hawanawa
  5. Sechaba
  6. Regn
  7. Nons sang
  8. Ingen grenser
  9. Alroman
  10. Kudoro
  11. Nawakai / Duo des fleurs
  12. Bastans
  13. Ku aaway
  14. Kabuki
  15. Stemning
  16. Prende la vela

1. Jawanas dans
Jawana Thayaseelan har vært med i Fargespill siden 2008 og har samtidig gått i lære i tamilsk dans, hvor hun nå har oppnådd høyeste gradering. Dansen hun viser har hun koreografert selv og er bygget på klassisk tradisjonell tamilsk dans. Jawana forteller at i tamilsk dans danser man enten rene tekniske bevegelser, eller man formidler en følelse gjennom bevegelsene som gjenspeiler teksten og emosjonene i den. Her har hun valgt tekniske bevegelser, siden musikken er perkusjonsbasert og ikke selv forteller en historie. Musiker Athisaiyan Suresh er med oss fra Fargespill-Oslo og står for det rytmiske i dette nummeret gjennom den tamilske tradisjonen ‘Konnakol’ (også skrevet ‘Konokol’, ‘Konakkol’).

2. Vettikattu

Sangene:Sangen er overlevert av Jawana Thayaseelan og er hentet fra den indisk-tamilske filmen «Viswasam» som betyr ‘Lojalitet’. En vetti er et klesplagg, som brukes i Sør-India og Sri Lanka, og «Vettikattu» betyr “knytt vettien». I teksten refereres det til tre, gamle tamilske konger og at man skal knytte vettien med ære for dem.

Dansen:Dansen er koreografi og innstudert av Jawana, og er inspirert av tamilsk folkedans og av teksten i sangen. Denne type folkedans er en sosial samlingsdans, og kan danses i alle anledninger, fra bryllup til begravelse. Den uttrykker ‘gode følelser for det som skal komme’, som f.eks. når man er samlet med dem man er glad i.

3. Indonesisk dans / Kling Klang

Sangene: I dette nummeret har vi satt sammen en tradisjonell indonesisk sang med en gammel norsk folketone, «Kling klang», som ble overlevert av Fargespill-aktør Anney Niyokindi.

Dansen:Dansen er en tradisjonell indonesisk dans, hvor danserne viser grasiøse bevegelser med te-fat. Dansen ble overlevert, rekonstruert og innstudert av Elizabeth Guinoo.

4. Hawanawa

Sangen:«Hawanawa» er skrevet av tidligere Fargespill-aktør Gutu Abera, og handler om en manns sterke kjærlighet til en kvinne som befinner seg langt unna. «Det er en kjærlighet man drømmer om», forteller Gutu, og sier videre at mannen i fortellingen blir gal av kjærlighet for henne han er avstandsforelsket i. «Hawana» viser til å ønske noe veldig sterkt.

Dansen:Dansen er en nykomposisjon og er inspirert av dansebevegelser fra Oromo-kulturen i Etiopia. Koreografi og innstudering av Salad Abderisac Qasim og Stephanie Mowinckel

5. Sechaba

Sangen: Sangen «Sechaba» er hentet fra musikalen «Sarafina!» som handler om et opprør på en skole, med henvisning til Soweto-opprøret blant ungdommer i juni 1976, hvor skoleungdom protesterte mot at undervisningsspråket skulle byttes fra engelsk til afrikaans, språket til det undertrykkende apartheid-regimet i Sør-Afrika. Sangen handler om frustrasjonen over å være undertrykt, og «Siyelele mama» betyr «Vi er under angrep».
Sangen ble overlevert i 2011 av tidligere aktør Mawata Varfee Dukuly, i 2011, og har vært med i flere Fargespillforestillinger siden. Det ble fort en favoritt blant både aktører og publikum, og det var stor sorg da vi la den på hyllen. I anledning 15års jubileet henter vi den frem igjen, også denne gangen med Mawata som forsanger.

6. Regn 

Sangene:«Regn» er sang om ja, regn. Og hva er mer naturlig enn det i Bergen? «Vi bare elsker regn» rapper Macho Mayne, og det gjør vi jo. I nummeret møter dere også Fargespill-aktør Dekontee, som sammen med Anney Niyokindi har skrevet en egen rap til dette nummeret. Vi har også bakt inn den norske barnereglen «Regn» (ofte kalt «En er en»).

Dansen: Dansen i dette nummeret er utviklet med utgangspunkt i teksten, og er inspirert av new school hiphop. Koreografi og innstudering er gjort av Stephanie Mowinckel, med sterk inspirasjon fra, og i tett dialog med, aktørene som er med i nummeret.

7. Nons sang

Sangene: Dette er en barnesang fra Thailand som er overlevert av aktør Non Panmali. Da Non var med å synge en annen sang i Fargespill, «Livs froskesang», kom hun på at hun også kunne en sang om en frosk.
Sangen handler om en frosk som har lyst å spise noen maur som passerer, men den får vite at det burde den ikke- og lar så være. Moralen er, at alle må leke fint sammen og være snille mot hverandre. Denne sangen er igjen fusjonert med den norske barnereglen «Ola dilt, Ola dalt», som var med på Fargespills aller første forestilling! Arrangementet er inspirert av tradisjonell musikk fra Thailand og fra norsk korpskultur.

Dansen: Det musikalske bygger opp til en marsj-rytme, noe som ga en klar kobling til korpskultur som man finner over hele verden.

8. Ingen grenser

Sangen: Jentene i SINDIO traff hverandre i Fargespill for 14 år siden og har nå valgt å gå videre med musikken sammen, på nye veier. «Låten handler om den energien som oppstår når vi i Fargespill står sammen, og følelsen av at det ikke finnes noe grenser for hva vi kan få til sammen», sier jentene. Sangen har de laget ut i fra det de kaller sin egen musikalske bagasje; og er en blanding av afrobeat og RnB, ispedd elementer fra norsk folkemusikk.

Dansen: Bergen Groovers består av fire dansere der 3 av medlemmene er aktive og tidligere Fargespill-aktører. Gruppen har gjort seg bemerket på flere av byens klubbscener med sin uttrykksfulle, og eksplosive stil. Det artistiske uttrykket henter elementer fra populære afrikanske dansestiler som Eskita, Jola, Kpanlogo som kombineres med moderne hip hop og funk. Koreografien er laget av Stephanie Mowinckel, Anney Niyokindi og Bergen Groovers. Med utgangspunkt i teksten har de laget en koreografi som viser det lekne samholdet i Fargespill, og som skal gjenspeile det Fargespill er for dem som er med.

9. Alroman

Sangene:«Alroman» er en kjærlighetssang som ble overlevert av tidligere Fargespillaktør, Ali Al-Badri. Ali var med i Fargespills aller første forestilling og har siden opptrådt på en rekke scener og med verdensstjerner som Phillip Glass.
Sangen handler om en mor og en sønn. Sønnen er forelsket i en jente og venter under et granatepletre (‘alroman’ på arabisk), og moren synger til sønnen: «kom hjem igjen». Gutten nekter å dra hjem. Sangen kommer fra Irak og er en svært gammel sang (1920), og er godt kjent for de fleste fra arabiske land.  Ali sier selv: «Jeg synger denne sangen til min datter.»

Dansen: I dette nummeret improviserer Fargespill-aktør Kimiya Novin

10. Kudoro / Criança futuro bate

Sangene:
«Criança futuro bate» er introdusert av Tatiana Palanca aka Miss Tati, og nummeret er satt sammen av to angolanske sanger; Sangen «Salalé tres tres» og hit-låten «Criança futuro bate» («barna er fremtiden»). Nummeret ble utviklet til forestillingen «D eg E» i 2017.  Siden Miss Tati ikke er med oss i denne forestillingen, så vi har lånt Leo Hutchinson Waagbø aka Fyah Yardi fra Fargespill-Oslo, som har skrevet en egen rap til dette nummeret.

Dansen: Kudoro er en musikk- og dansestil fra Angola der techno blandes med rap. Inspirert av house og techno-bølgen fra USA og Europa laget angolansk ungdom på slutten av 80-tallet sin egne variant som vi ser eksempel på her. Kuduro-dans er inspirert av hip-hop stiler som breaking, og popping, blandet med Vestafrikansk dans.og er et uttrykk skapt av ungdom for å takle vanskelige tider med krig og fortvilelse. I dette nummer har aktørene også bidratt med sin egen personlige stil innenfor sjangeren.  Rekonstruksjon og innstudering av Tatiana Palanca og Stephanie Mowinckel.

11. Nawakai / Duo des fleurs

Sangene: I dette nummeret har vi koblet en afghansk bryllupssang og et utdrag fra operaen «Lakmé». Fargespil-laktør Rahmat Durrani introduserte sangen «Nawakai», en sang på pashto som er en kjærlighetserklæring fra en brudgom til hans brud. «Duo des fleurs» eller «Blomsterduetten» (opprinnelig «Sous le dôme épais»), er hentet fra operaen «Lakmé» av Léo Delibes fra 1883, og ble introdusert av Ole Hamre. Operaens handling er hentet fra datidens fascinasjon for orientalsk mystikk. Lakmé er en fransk utgave av navnet Lakshmi, som er hinduistisk gudinne for rikdom og velstand. I kolonitidens India blir Lakmé, datteren til ypperstepresten i hindutempelet, forelsket i en britisk offiser, og ender med å ta sitt eget liv. Blomsterduetten fremføres i starten av operaen, da Lakmé og hennes tjenestepike går for å plukke blomster ved elven.

Dansen: I dette nummeret møter vi tradisjonell attan-dans, ispedd elementer av vestlig, klassisk ballett. Attan er en folkedans som tidligere har blitt assosiert med Pashtun-befolkningen i Afghanistan, men i senere tid har blitt Afghanistans nasjonaldans. I dag danses attan i bryllup, ved sosiale sammenkomster, fester og ved «Nowrouz», persisk nyttår som feires omkring 21. mars. Dansen ble introdusert og delvis innstudert av Fargespiller Rahmat Durrani. Klassisk ballett er introdusert, rekonstruert og innstudert av Elizabeth Guinoo

OVERGANG: Solodans med Fargespill-aktør Shelmith M. Øseth, som også står for koreografi/improvisasjon.

12. Bastans / Født med ski

Sangene: «Født med ski» er en låt av Macho Mayne, og er et skråblikk på den norske (ski-) kulturen. Sangen «Bastans» er overlevert av Fargespill-aktør Sabah Mohammed, og er en arabisk kjærlighetssang fra Kuwait. I denne sangen hører vi hvordan man i Midtøsten ofte inkorporerer tradisjonell rytmikk i et populærmusikalsk uttrykk. Sangen er kort fortalt en sang om kjærlighet.

Dansen:Koreografien i dette nummeret er utviklet og innstudert av Sabah Mohammed og Stephanie Mowinckel. Dansen er inspirert av arabisk dans, hip hop og norsk skikultur.

13. Ku aaway

Sangen: Ayan Osman er aktør i Fargespill, men har også markert seg som soloartist under navnet «Ayanna», med flere millioner avspillinger på YouTube med nettopp sangen «Ku Aaway». Sangen fikk hun av et av sine store idoler, Sabriina, da hun tilfeldigvis møtte henne i London. Sangen handler om kjærlighet, om tillit og selvtillit og om det å tro på hverandre.

Dansen: I dette nummeret improviserer Fargespill-aktører Tresor Hugue Ntwari og Shelmith M. Øseth

Sangen: Sangen ble overlevert av Fargespillaktørene Mahmoud Shex Abde, Shrust Kader og Shervan Khalil, og handler om en gutt/mann som har et ønske om å se sin brud. Gutten synger: «Ka bokm le le, ka boka sorm way way», som betyr «hvor er min brud i rød kjole».

Dansen: Dansen er koreografert og innstudert av Fargespill-aktør Shrust Kader i samarbeid med Stephanie Mowinckel.  Koreografien er inspirert av flere tradisjonelle, kurdiske danser, hvor bevegelsene er justert for å passe rytmisk til sangen. Om dansen sier hun at «Vi har forsøkt å vise jenters styrke i dansen».

15. Stemning

Sangen: «Stemning» er hentet fra Silja Sol sitt debutalbum som høstet strålende kritikker og ble nominert til Spellemannprisen. Silja uttalte den gang om sangen: «Det er en veldig tydelig låt, litt filosofisk, litt rå, den går rett på og sier at selv om man ikke har noe ståsted, eller føler seg ensom, så går det framover. At man skal stole på seg selv og ta tak i det vanskelige». Silja var korist i Fargespill på midten av 2000-tallet og vi gleder oss over å se alt hun har fått til som solo-artist siden den gang!

16. Prende la vela

Sangen:Sangen ble overlevert av Fargespill-aktør Aillyn Selberg, og handler om at man skal samles og danse. I teksten synger de: Jente kom, tenn lyset, nå begynner dansen i Marbella, nær sjøen og under stjernene. Totó la Momposina er en veldig kjent colombiansk sanger, og hun har røtter både blant slavene som kom fra Vest-Afrika til Columbia med europeiske kolonimakter, og fra det opprinnelige folket i Columbia, noe som gjenspeiles i hennes musikk.

Dansen: Dansen er rekonstruert og innstudert av Aillyn Selberg, og er sammensatt av to tradisjonelle danser fra Colombia; Mapalé og Cumbia. Begge disse dansene er preget av musikk- og dansekulturen slavene fra Vest-Afrika brakte med seg til Colombia. Mapaléen er en intens dans som krever mye av danserne, og har sine røtter i colombiansk fiskekultur – hvor folk samlet seg etter dagens arbeidsinnsats og danset.  Cumbia er både en danse- og musikkstil. Den har call-respons-sang, og blander Vest-Afrikanske rytmer med melodiske og harmoniske trekk fra Europeisk musikk og dans. Tanken med koreografien er å vise et fellesskap, hvor vi samles, henter inspirasjon fra hverandre og møtes i dansen.

Dersom ikke annet er oppgitt er innstudering av sang gjort av Anna Egholm Pedersen, Sigurd Rotvik Tunestveit, Irene Kinunda, Anney Niyokindi og/eller Sissel Saue.
Stephanie Mowinckel og/eller Elizabeth Guinoo har vært veiledere for alle Fargespillere i prosessene med rekonstruksjon/koreografi og innstudering av de ulike dansenumrene. Iscenesettelse er gjort av Stephanie Mowinckel og/ eller Elizabeth Guinoo, der ikke annet er spesifisert.