D eg E (2018/2019)

1. D eg E

2. Kote kotese

3. Barnemedley

4. Nawakai / Du tres fleurs

5. Qul qul6. Malong

7. Criança futuro bate

8. Shab e mahtab

9. Semame / Dabke

10. Froskemedley11. Long Black Train

12. Mutu Mumoja

13. Izgryala e mesechinka

14. Kanave

15. Gula DiLemin / Thariib

16. Anu siyaada17. Vulindlela / Bata / Currulao

 

Om numrene:

1. D eg E
Komponist: Gutu Abera / Lars Vaular
Arr. Ole Hamre / Kato Ådland

Sangene:
I dette nummeret har vi koblet Lars Vaulars «Heartbreak Hotel» med en egenkomponert sang av Fargespiller Gutu Abera, kalt «Waadaa». «Heartbreak Hotel» er en låt om å være på leit etter sin egen identitet og at det i prosessen er viktig at man har gode mennesker rundt seg som ser hvem du er. «Waada» er skrevet på oromiffa (også kalt ‘afaan oromoo’), og handler om å love noe, men likevel svikte, og om når handling og ord ikke samsvarer.

Dansen:
I åpningsnummeret møter publikum Shelmith Øseth og Tresor Hugue Ntwari, som har koreografert dansen etter inspirasjon fra Lars Vaulars «Heartbreak Hotel»

 

2. Kote Kotese / Guten og folen
Komponist: Trad. / Odd Nordstoga / Øyonn Groven Myhren
Arr. Kato Ådland /Ole Hamre

Sangene:
«I dette nummeret har vi koblet en tradisjonell sang fra Kunamafolket, en folkegruppe fra Etiopia og Eritrea, med «Guten og folen», fra norske Odd Nordstoga og Øyonn Groven Myhren (tekst av Aslaug Vaa). «Kote Kotese» ble introdusert av Fargespillere Sabah Idris Mohammed og Ajaji Abillo-Maku, og handler om at når de ulike Kunamagruppene går ut og plukker bomull så kommuniserer de med hverandre gjennom sang. Det en sang om samarbeid, hvor alle folkegruppene oppfordres til å komme og hjelpe. «Guten og folen» handler om gutten som saler hesten sin og rir avgårde, og om relasjonen mellom gutten og hans hest.

Dansen:
Dansen er overlevert av Fargespillerne Ajaji Abillo-Maku, Eyerusalem Abillo, Sabah Idris Mohammed og Almaz Kulu Bahari. Mor til Ajaji og Eyerusalem, Sherifa Akolli Ummad, har lært jentene dansen. Her vises tradisjonell Kunamadans, som illustrerer menn og kvinners roller i samfunnet tidligere. Kvinnene tok seg av hjemmet og mennene gikk ut hogget ved. Dansen kan danses i de fleste anledninger som sosiale samlinger, fest og bryllup.

 

3. Barnemedley
Komponist: Trad.
Arr. Olav Torget / Anja Skybakmoen/Ole Hamre

Sangene:
Dette nummeret har vi lånt fra Fargespill-Oslo, som hadde det med i premieren på sin aller første forestilling «Vi», i mai 2018. Vi har også lekt oss litt og lagt inn utdrag av en eritreisk barnesang, «Misana zitsawet», som Fargespiller Daniel Tewelde Kahsay introduserte. Nummeret er en medley av tre sanger. «Berxê min» er en kurdisk barnesang på kurmanci som ble overlevert av Fargespiller Mardin Mertal fra Fargespill-Oslo. Sangen handler om et lite lam som er gått tapt, og teksten forteller om selve lammet, hvordan lammet er og hvilken farge det har. «Misana zitsawet» er en barnesang på tigrinja som handler om barn som leker sammen og inviterer andre barn til å være med og leke med dem. “Misana zitsawet” betyr rett og slett “noen som vil leke med oss”? «Mikkel Rev» er en tradisjonell norsk barnesang som de fleste barn som vokser opp i Norge kjenner godt som handler om reven Mikkel. Sangen ble introdusert av Anja Skybakmoen og Olav Torget i Fargespill-Oslo.

Dansen:
Dansen ble i utgangspunktet til i Fargespill-Oslo, hvor barna kom med bevegelser som de følte passet sangen og nummeret rekonstruert av instruktør Alma Bø. Koreograf, Stephanie Mowinckel, har tilpasset nummeret noe for å passe til den nye formen nummeret har tatt her i Bergen.

 

4. Nawakai / Duo des fleurs
Komponist: Trad./ Sediq Shubab / Léo Delibes
Arr. Ole Hamre

Sangene:
I dette nummeret har vi koblet en afghansk bryllupssang og et utdrag fra operaen «Lakmé».
Fargespiller Rahmat Durrani introduserte sangen «Nawakai», en sang på pashto som er en kjærlighetserklæring fra en brudgom til hans brud. «Duo des fleurs» eller «Blomsterduetten» (opprinnelig «Sous le dôme épais»), er hentet fra operaen «Lakmé» av Léo Delibes fra 1883, og ble introdusert av Ole Hamre. Operaens handling er hentet fra datidens fascinasjon for orientalsk mystikk. Lakmé er en fransk utgave av navnet Lakshmi, som er hinduistisk gudinne for rikdom og velstand. I kolonitidens India blir Lakmé, datteren til ypperstepresten i hindutempelet, forelsket i en britisk offiser, og ender med å ta sitt eget liv. Blomsterduetten fremføres i starten av operaen, da Lakmé og hennes tjenestepike går for å plukke blomster ved elven.

Dansen:
I dette nummeret møter vi tradisjonell attan-dans, ispedd elementer av vestlig, klassisk ballett. Attan er en folkedans som tidligere har blitt assosiert med Pashtun-befolkningen i Afghanistan, men i senere tid har blitt Afghanistans nasjonaldans. I dag danses attan i bryllup, ved sosiale sammenkomster, fester og ved «Nowrouz», persisk nyttår som feires omkring 21. mars. Dansen ble introdusert og delvis innstudert av Fargespiller Rahmat Durrani. Klassisk ballett er introdusert, rekonstruert og innstudert av Elizabeth Guinoo

 

5. Qul qul
Komponist: Farhiya Fiska / Trad. etter Kristen Bråten Berg
Arr Elisabeth Lindland / Audun Ramo

Sangene:
Dette er et nummer vi har lånt fra Fargespill-Kristiansand. Nummeret er satt sammen av to sanger: «Qul qul» er en somalisk sang av Farhiya Fiska, og ble overlevert av Fargespiller Muhudin Kulmiye fra Fargespill-Kristiansand. Dette er en populær sang fra 2015 på somali, som handler om at gutter som ikke har behandlet jentene bra, kan bare dra sin vei. Den andre sangen, «Jeg tenker så titt på min bryllupsdag» er en tradisjonell sang etter Kristen Bråten Berg, som handler om gifteklare jenter som lurer på hva de skal si hvis presten lurer på om de har hatt kjærester før.

Dansen:
Dansen er inspirert av en type sang som heter «Buraanbur», som somaliske kvinner ofte synger i bryllup, og etter hvert vers så danser de. Dansen viser at guttene er interessert i jentene, og jentene viser de ikke er interessert tilbake. Dansen er rekonstruert, innstudert og iscenesatt av Fargespillerne Mona Ibrahim Ahmad og Abdirisaq Qasim Salad.

 

6. Malong
Komponist: Trad.
Arr. Ole Hamre

Malong er en tradisjonell dans fra Filippinene, overlevert av koreograf Elizabeth Guinoo.
Malong, eller egentlig «Kappa Malong-malong» eller «Sambi sa Malong», er en dans fra Maranaobefolkningen på Mindanao-øyen på Filippinene. Musikken blir opprinnelig spilt på instrumentene agong og kulintang, hengende og stående metall-gonger. Dansen viser noen av de utallige måter man kan kle seg med en “malong”, et rørformet klesstykke.

 

7. Criança futuro bate
Komponist: Trad./Puto Prata
Arr. Puto Prata / bearbeidet av Tatiana Palanca og Eirik Blåsternes

Sangene:
«Criança futuro bate» er introdusert av Tatiana Palanca aka Miss Tati, og nummeret er sammensatt av to angolanske sanger. Barnelåten «Salalé tres tres» fra Angola er en låt som Miss Tati lekte med på slutten av 90-tallet, sammen med sine to kusiner og søster, like etter at de kom til Norge. Hun fant i nyere tid hit-låten «Criança futuro bate» («barna er fremtiden») av duoen Puto Prata fra 2009, som har koblet «Salalé tres tres» inn i refrenget. Det viste seg å være en perfekt blanding av Kuduro-musikkstilen med barnesangen hun har vokst opp med. Miss Tati, i samarbeid med Fargespiller Anney Niyokindi, har i tillegg tilpasset noe av teksten til norsk.

Dansen:
Dansen fokuserer på klapping og dansesteg fra Kuduro samt andre afrikanske dansestiler.
Kuduro er en musikk-og dansestil som oppstod på slutten av 80-tallet i Angola, der techno blandes med rap. Borgerkrigen som brøt ut i 1975 gjorde at tilgang på å lage musikk ble begrenset, men ungdommer inspirert av house og techno-bølgen i USA og Europa begynte å lage egne varianter.
Kuduro-dans er inspirert av hip-hop stiler som breaking, og popping, blandet med afrikansk dans og karakteristiske tricks med å falle. Kuduro er med andre ord en bevegelse og et uttrykk laget av ungdommer for å takle vanskelige tider med krig og fortvilelse. Rekonstruksjon og innstudering av Miss Tati og Stephanie Mowinckel.

 

8. Shab e mahtab
Komponist: Trad.
Arr. Ole Hamre

Sangen:
«Shab e mahtab» (også kjent som «Emshab shabe mahtaabe») er en persisk sang fra Iran, som ble introdusert av Fargespiller Kimiya Novin. Tittelen betyr «En månebelyst natt», og teksten handler som en som blir beruset av kjærlighet og som vil bli helt syk dersom han ikke får treffe sin elskede.

Dansen:
Dansen er koreografert av Kimiya Novin og Elizabeth Guinoo, og er inspirert av klassisk, persisk dans.

 

9. Semame / Dabke
Komponist: Trad. /Ibrahim Tatlises
Arr. Ole Hamre

Sangen:
Nummeret er satt sammen av to sanger, “Semame” og “Dabke”. Semame ble introdusert av tidligere Fargespiller Khaled Shahin, og er en sang av den kjente arabisk-kurdiske pop- og folkesangeren Ibrahim Tatlises. Sangen er en kjærlighetserklæring til vakker og snill jente – «Du er snø, du er regn, du er det fineste».

Dansene:
Nummeret er sammensatt av to danser. Den ene er en tradisjonell kurdisk dans som ble overlevert av tidligere Fargespiller Khaled Shahin. Den andre er dabke-dans, introdusert av tidligere Fargespiller Omar Masri og som er rekonstruert og innstudert av Fargespiller Mahmoud Sheik Abdi og Elizabeth Guinoo. Det en populær arabisk folkedans som er veldig utbredt i Levanten, og som typisk danses på fester, og spesielt i bryllupsfeiringer.

 

10. Froskemedley
Komponist: Trad./Trad. etter Kristen Bråten Berg/Dårlig Vane
Bearbeidelse: Ole Hamre

Sangene:
I dette nummeret har vi koblet sammen en tradisjonell vuggesang fra Nord-Ghana, kalt “Don don nanado”, med det norske slåttestevet «Guten og mann». «Don don nanado» ble introdusert av Fargespiller Liv Lamisi Adonaba. Teksten betyr «Ikke gråt, din mor har gått til elven for å fange frosk til deg. Du skal spise og ikke dele med noen. Ikke gråt.» «Guten og mann» er et slåttestev fra Setesdal etter Kirsten Bråten Berg og er hentet fra Arild Andersens album «Sagn». Stevet omhandler en gutt og en mann som skal ut og hogge furu, og som møter en spillmaker som spiller opp til dans og en jente som danser med livslyst. Og inne i medleyen har vi brukt et sample fra sangen «Gikk i bakken» av Dårlig Vane.

Dansen:
Dansen er basert på en idé av, samt koreografert av instruktør Stig Markussen. Innstudering av Stig Markussen og Stephanie Mowinckel.

 

11. Long Black Train
Komponist: Josh Turner
Arr. Kato Ådland

Etter at Fargespill hadde forestilling med Real Ones i 2015 og vi begynte å utforske andre musikalske univers, ble det tent en gnist i Fargespiller Tresor Hugue Ntwari. Han som til da for det meste hadde vært opptatt av dans, fikk for alvor øynene opp for folkrock og etter hvert country. Han dykket ned i countryverdenen og fikk en spesiell kjærlighet for Josh Turner og hans sang «Long black train». Sangen handler om å bli fristet, og om å ha håp. Sangens budskap traff Tresor, og teksten ble viktig for ham fordi den forteller ham noe viktig om hans egen kristne tro, om at ingenting kommer lett her i livet og at for å finne retning i livet må man også av og til ta noen tunge valg. Innstudert av Sigurd Rotvik Tunestveit / Kato Ådland

 

12. Mutu Mumoja
Komponist: Trad.
Arr: Bjørnar Myhr og Runar Tafjord

Sangen:
«Mutu Momoja» er et nummer vi har lånt fra Fargespill-Ålesund, og sangen ble overlevert av Fargespiller Elia Tulinayo og hans familie. Det er tradisjonell sang fra DR Kongo på swahili, og den handler om å så og høste korn, og om å få overskudd.

Dansen:
Dansen er koreografert og innstudert av Fargespiller Anney Niyokindi. Koreografien er inspirert av teksten til låten, og bevegelsene gjenspeiler delvis det sangen handler om.

 

13. Izgryala e mesechinka
Komponist: Trad. bulgarsk etter Lidija Dokuzović

«Izgryala e mesechinka» er en tradisjonell bulgarsk folketone for kvinnekor, introdusert og innstudert av instruktør Anna Egholm Pedersen. Den beskriver hvordan en jente, Irina, plukker vakre blomster i måneskinnet i hagen.

 

14. Kanave
Komponist: Mira Thiruchelvam
Arr. Mira Thiruchelvam

Sangen:
«Kanave» er et historisk nummer i Fargespill-sammenheng, fordi det er første gang at en Fargespillaktør har komponert et helt nytt nummer til forestillingene. Mira Thiruchelvam har komponert og innstudert dette vakre nummeret, som er et kjærlighetsdrama inspirert av Bollywood. Sangen er på tamilsk og handler om kjærlighet, om en som drømmer om en annen. Personen føler seg ensom og naken uten sin kjære i sin drøm. Drømmen føles virkelig, og det er vanskelig å skille mellom drøm og realitet. Drømmen blir til virkelighet, men sjalusi oppstår, og kjærligheten blir plutselig en lek og en konkurranse. Begge krangler om kjærligheten, men så forenes de til slutt.

Dansen:
Dansen er en sør-indisk tradisjonell dans og er introdusert og rekonstruert av Jawana Thayaseelan. Dansen heier Bharathanatyam. I denne dansen er det veldig viktig å kunne uttrykke seg gjennom hele kroppen, med både hånd-, fot- og øyebevegelser. Det å kunne utrykke følelsene som kreves av sangteksten og musikken er også viktig for å formidle budskapet til publikum. Dansen er innstudert av Jawana Thayaseelan og Mira Thiruchelvam.

 

15. Thariib
Komponist: Aadan Muuse Haybe / Aar Manta
Arr: Sigurd Rotvik Tunestveit

Sangene:

«Tahriib ‘Dangerous Crossings’» er en låt av de somalisk-britiske artistene Aadan Muuse Haybe og Aar Maanta. Sangen ble introdusert av Fargespiller Ayan Osman, og er en advarsel om ikke å krysse Rødehavet fra Øst-Afrika til krigsherjede Yemen, og ble laget som en del av en kampanje for UNHCR i 2017. Første vers og refreng synges på somalisk, og andre vers på oromiffa. Iscenesettelse/ide: Silje Sandodden Kise

 

16. Anu siyaada
Komponist: Tilahun Gessesse
Arr. Ole Hamre /Kato Ådland

Sangen:
«Anu Siyaada» er en festsang på oromiffa (også kalt ‘afaan oromoo’) av Tilahun Gessesse om kjærlighet, hvor mannen synger om hvor mye hans kjære betyr for ham, og at han savner henne. Tilahun Gessesse (1940-2009) var en veldig kjent sanger i Etiopia, som sang på både amharisk og oromiffa. Sangen ble introdusert av Fargespiller Gutu Abera, og innstudert i samarbeid med instruktør Sigurd Rotvik Tunestveit.

Dansene:
I dette nummeret har to Fargespillere koreografert to ulike danser. Den mest sentrale dansen er basert på en tradisjonell dans fra Shewa, og er rekonstruert og innstudert av Hawi Abdulkadir Mohammed. Dansen er basert på tradisjonelle etiopiske bevegelser – spesielt med rot i Oromo-kulturen. «Hiphophalling» er koreografert og innstudert av Anney Niyokindi. Hun har alltid hatt en forkjærlighet for norsk folkemusikk, og da hun var 11år deltok hun på et hallingkurs, som startet en fascinasjon til disse bevegelsene. Da hun ble spurt om å lage en koreografi til hallingpartiet i sangen var det derfor helt naturlig å se til hallingdansen – og slik ble «Hiphophalling» til.

 

17. Vulindlela / Bata / Currulao
Vulindela – Komponist: Brenda Fassie
Bata / Currulao –Komponist: Trad / bearbeidelse: Ole Hamre
Avslutning D eg E – Komponist: Lars Vaular / Arr. Kato Ådland/ Ole Hamre

Sangene:
Intro til dette nummeret er sangen «Vulindlela» av den sør-afrikanske artisten Brenda Fassie (1964–2004). Sangen er introdusert og innstudert av Fargespiller Chanel Kofa, og hun forteller dette om sangen: Den handler om at to personer finner kjærligheten til tross for omstendighetene; De hører til hver sin ende av den sosialøkonomiske ranken og ifølge moren vil det ikke være ideelt, eller i familiens favør for datteren å gifte seg med gutten. Mannen ber så sin fremtidige svigerinne om kvinnens hånd, men hun knuser drømmene hans og sier at det aldri kommer til å skje på grunn av deres sosialøkonomiske forskjeller. Men tilslutt får de hverandre. Brenda Fassie stod på sidelinjen og observerte alt som skjedde, og går så bort til svigerinnen og sier “Hva var det jeg sa?” – for å bevise at kjærlighet overgår alt. Sangen kobles videre inn i nummeret med colombiansk currulaomusikk og Lars Vaulars tekster.

Dansene:
«Bata» er en tradisjonell dans fra Yorubafolket i Nigeria og Benin, og dansen ble rekonstruert og delvis innstudert av Fargespiller Rona Polo Oghenerona. Det er en trommebasert, kommunikativ, rytmisk dans fra tilbedere til den guddommelige, kongen Sango. I dag danses bata i både religiøse og sosiale anledninger, i motsetning til i «gamle dager» da dansen ble ansett som hellig og kun skulle fremføres for Sango.
«Currulao» (også kalt «bambuco») er en tradisjonell, løs pardans, som har sin rot i Colombia. Dansen ble introdusert av Fargespiller Aillyn Fajardo Selberg, er rekonstruert av mor Elisa Søvik Selberg, og er innstudert av dem begge. Dansen er skildrer forførelse og frieri. Mennene danser med kraftige bevegelser, uten å forstyrre dansens harmoni, mens kvinnene danser rolig samtidig som deres partnere prøver å forføre dem med bl.a. flørtende blikk, fraspark og susende bevegelser med håndtørklene sine.

Dersom ikke annet er oppgitt er innstudering av sang gjort av Anna Egholm Pedersen, Sigurd Rotvik Tunestveit, Irene Kinunda og/eller Sissel Saue.

Elizabeth Guinoo og Stephanie Mowinckel har vært veiledere for alle Fargespillere i prosessene med rekonstruksjon/koreografi og innstudering av de ulike dansenumrene. Iscenesettelse er gjort av Elizabeth Guinoo og Stephanie Mowinckel, der ikke annet er spesifisert.